Quantcast
Channel: Ride On!
Viewing all 283 articles
Browse latest View live

Garmin Vivoactive - en meget god "alt mulig" treningsklokke!

$
0
0
De siste par månedene har jeg hatt en Garmin Vivoactive til utlån og har nå fått et ganske grundig inntrykk av hvordan denne fungerer som en "alt mulig" treningsklokke - i tillegg til at den har diverse smartklokkefunksjonalitet. Jeg spurte selv om å få prøve den da jeg har fulgt litt med på lanseringen som jeg synes så veldig interessent ut fra første gang jeg leste om den i vinter.

Klokken og laderen. Og esken som kan kastes.

Hovedgrunnen til at den fremstår som en attraktiv alt mulig-treningsklokke er at den har innebygd GPS - i motsetning til de fleste smartklokker og fitness-armbånd på markedet. Det betyr at man kan logge treningsøkter uten nødvendigvis å ha med telefonen (slik f.eks. Samsung smartklokker krever). Den er også gunstig priset, og kan kjøpes i skrivende stund på nett til ca 2500 +/- inkl pulsmålerbelte. Det er f.eks. vesentlig billigere enn de fleste smartklokker og vesentlig billigere enn de fleste dedikerte treningsklokker... Her har Garmin gått aggressivt til verks når det gjelder prising.


Konklusjon: En meget god altmulig gps-klokke
Om du driver med flere idretter og ønsker en brukervennlig GPS-klokke med pulsbelte til en rimelig pris, har en rekke smartklokkefunksjoner, og som sømløst laster opp øktene dine til nettet via telefonen - så er Vivoactive et godt valg. Den støtter en rekke aktiviteter - bl.a. svømming, løping, sykling og golf (!), har basisfunksjonaliteten til en smartklokke, og laster opp økter direkte til Garmin Connect (og derifra til Strava automatisk!) etter endt økt.

For syklisten så er kanskje det største minus'et at den ikke støtter wattmåler, gps-sporet er marginalt mindre nøyaktig enn de dedikerte sykkel-enhetene, og den ikke har en barometrisk høydemåler i tillegg til GPS. Men til gjengjeld har du den alltid på armen og den er alltid koblet til telefonen (selv om du ikke trenger ha med telefonen for å logge en økt) - så logging og opplasting til Garmin Connect (og da videre til Strava mm.) blir utrolig enkelt. Og den gjør en mer enn god nok jobb for de aller fleste.

For de som også er interessert i daglig aktivitetsloggingd (skritt-telling) inkl søvn, så får man også dette med Vivoactive. Sånn sett har Vivoactive et svært bredt spekter av funksjonalitet ettersom den konkurrerer med alt fra fitnessarmbånd, smartklokker, og dedikerte GPS-treningsklokker.


Design... ikke akkurat macho, men det er heller ingen smartklokker
Jeg fikk riktignok en hvit en til utlåns - og som kanskje passer til den hvite Sagene IF Sykkel drakten min - men som ellers har en særdeles "kvinnelig"-look. Alternativet, som er den svarte, er heller ikke særlig macho akkurat - og om man skal bruke disse som smartklokke i daglig bruk så forutsetter det nok at man er fortrolig med utseende på den. Men smaken er som baken, og når syklister ikke blir ubekvemme av å ta på seg fæle aerodynamiske bøtter på hodet så er det sikkert mange som synes denne er fin også

Ser vel ok ut til å være smartklokke.

Jeg brukte den bl.a, på jobb en del, og har fått flere kommentarer... mest fordi de som merket den lurte på hva i all verden jeg hadde på armen. Nå skal det sies at hva en klokke er og hvordan en klokke ser ut kommer til å endre seg enormt mye fremover - om et par år er det nok ingen som hever et øyebryn fordi de ser en smartklokke på armen til en kollega!

Klokken har også litt plastikk-fealing over seg, men er utrolig tynn og behagelig å ha på. Den er såpass lett at man merker omtrent ikke at man har den på seg.

Den kommer med bare to knapper - en power og lysknapp på venstre side og en start/stopp aktivitetsknapp på høyre side. Resten styres med å trykke på touch-skjermen, både ved å klikketrykke og å swipe'e. Merk at dette er helt umulig med hansker på, som jeg fikk erfare på noen av de første turene, men da får man iallefall startet og stoppet turen med knappen på høyre side.

Som sykkelklokke - funker bra!
Klokken kan brukes omtrent rett-ut-av-esken. Det eneste man bør gjøre er å koble den mot telefonen først - og da må man installere Garmin Connect app'en som brukes til både å koble klokken til telefonen via Bluetooth, samt oppdatere innstillinger inkl brukerinfo (vekt, høyde mm.). Ettersom min låneklokke ikke kom med pulsbelte måtte jeg også gå inn på innstillinger på telefonen og søke opp Garmin beltet mitt. Da er man klar og det er bare å trykke på knappen på høyre side, velge aktivitet på touch-skjermen, vente noen sekund til den gir beskjed om at den har GPS-fix, for så å trykke på knappen igjen for å starte aktiviteten.

Startskjermen for å velge aktivitet

Underveis så har skjermen tre datafelt fordelt på tre ulike vinduer. Ut av esken er den satt opp med distanse/tid/fart på skjerm 1, lap-info på skjerm 2, og puls-info på skjerm 3. Igjen, så opplevde jeg utfordringer med hansker på her, fordi man bytter skjerm ved å swipe'e opp ned på skjermen, noe som ikke går med hansker - så jeg dro klokken opp og ned på nesen som sikkert så passe idiotisk ut. Data'ene som vises på disse skjermene kan man endre fritt under instillinger.

Hovedskjermen for sykkel. Sone1 økt her.

Når økten er ferdig så trykker man på knappen igjen for å stoppe, og deretter lagre økten ved å trykke på skjermen. Da lastes økten automatisk opp til Garmin Connect via telefonen, om den er tilkoblet. Ellers lastes den opp neste gang du er i nærheten av telefonen. Dette er jeg forsåvidt vant til å gjøre med min Edge 510 også, men det blir allikevel enklere med Vivoactive ettersom den "alltid" er tilkoblet telefonen som klokke.

Kvaliteten på GPS-sporet etter at den var lastet opp har vært helt ok. Den logger ikke like ofte som f.eks. min Edge 510, som er satt opp med ett-sekunds-logging, og sporet er ikke like nøyaktig - men jeg opplevde ikke dette som noe problem, og ved opplasting (automatisk) til Strava så virket det som alle segment-tider ble registrert og var nøyaktige! (Dette som er viktig!).

Klokken har ikke barometrisk trykk, slik de fleste andre Garmin-enhetene har for å måle mer nøyaktig endringer i høyde, men dette synes jeg faktisk ikke er noe problem i det hele tatt. Min Edge 510 detter faktisk ofte helt ut når den skal måle høyde i dårlig vær, noe min tidligere 705 også gjorde, og dette skyldes at det kommer fuktighet inn i de små inngangshullene til den barometriske målingen på undersiden av enheten. Dette slipper man dermed på Vivoactive, og jeg var på en tur med begge mine Garmin-enheter hvor Edge 510 sluttet å måle høydemeter, mens Vivoactive fungerte helt fint. Jeg har heller ikke merket noen store forskjeller på målt høydemeter, så dette opplever jeg, som sagt, ikke som et problem.

For watt-syklistene, som det stadig blir flere av, så er nok ikke Vivoactive særlig interessent akkurat nå ettersom den ikke støtter ant+ wattmåling... Men, dette kan hende blir muliggjort senere igjennom at noen (eller Garmin selv) utvikler enn app som muliggjør forbindelse til wattmålere - litt mer om dette lengre nede. Merk at klokken støtter fart/kadens-sensor uten å gå via Connect-IQ.


Andre aktiviteter - jada sikkert bra.
Jeg forsøkte noen spaserturer bare for å få inntrykk av bruken her for gå/løpe, og det var igrunn ganske likt sykling. Funker helt fint.

Den skal også kunne svømmes med - dette har jeg ikke testet, men ser av andre tester at den får helt ok skussmål her også. Jeg holder meg til sykkelen!


Også innendørsøkter støttes


Smartklokke-funksjonalitet... kjekt å ha kanskje
I forhold til smartklokke-funksjonaliteten så er jeg personlig av den oppfatning at dette blir mest for morro enn noe annet. Men det skyldes nok primært at jeg stort sett alltid har telefonen i umiddelbar nærhet.. jeg har derfor sjeldent behov for å måtte lese sms/epost på håndleddet, eller vite at telefonen min ringer. Stort sett.. Jeg har opplevd to praktiske tidspunkter selv da jeg har satt pris på funksjonaliteten:

1) Når man sykler og har telefonen på baklomma, så kan man lese smser og se hvem som ringer uten å måtte dra telefonen opp fra baklomma. Sjefen som ringer? Bare å sykle videre. En sykkelkompis som ringer og kanskje er interessert i å møtes på Kikut? Fisk fram telefonen fra baklomma!!

2) Når man sitter i møte på kontoret. Her kan man, uten å måtte på en uhøflig måte løfte opp telefonen, kikke umerket på sms/epost/telefonanrop etterhvert som de tikker inn.

Oi oi! Kona på tråden!
Når man bruker klokken hele dagen og i tillegg har en treningsøkt, så er min erfaring at den da må lades ca annenhver natt. Det er riktignok treningsøkt med bruk av GPS som virkelig suger batterikapasiteten, så om man ikke trener så holder nok klokken vesentlig lengre... men da har du heller ikke bruk for denne klokken. Om du ikke trener altså.

Connect-IQ - mer funksjonalitet kommer. Og det er gratis!
Garmin har en app-plattform som heter Connect-IQ og som Vivoactive støtter. Her har diverse utviklere, og også Garmin selv, lagd en håndfull applikasjoner som kan lastes ned og installeres på klokken via telefonen. Det er ikke så mange å velge mellom enda, men jeg har testet et par av de og dette gjør at funksjonalitsmulighetene til klokken vil fortsette å øke etterhvert som det kommer flere applikasjoner! Her er det også spekulert i at det sannsynligvis vil komme en app som gjør at man vil kunne koble til flere ant+ enheter slik som wattmåler.


Connect IQ apper som kan installeres via mobiltelefonen

Konklusjon
Jeg startet med konklusjonen! Scroll opp igjen! ;-)



Stages Power... da var jeg også med i watt-klubben!

$
0
0
Jeg har kjøpt wattmåler... Ikke så mye fordi jeg føler et behov for det, men nå er det så mange som har det at jeg nesten følte meg litt utafor! Egentlig har jeg vegret meg for å kjøpe det fordi jeg er redd for at treningene får et for vitenskaplig preg over seg.. Fokus er at det skal være gøy, og å kjøre etter watt er i utgangspunktet noe jeg synes ser litt kjedelig/sterilt ut. Jeg er nok mer en Strava-syklist enn en Trainingpeaks-syklist for å si det litt sånn sykkelnerdete.

Det hele startet med at jeg har vært misfornøyd med Praxis-kranken som fulgte med Specialized Allez-sykkelen. Det er forsåvidt det eneste jeg ikke har vært fornøyd med på sykkelen... Først, noen uker etter at jeg fikk den i fjor høst, synes jeg det var noe rart med kranken og oppdaget at tre (av fem) av drevboltene hadde løsnet og falt ut.. Hvem produserer en krank uten å feste drevboltene skikkelig? Siden det har to av kranklagrene gått og måtte byttes, den har stort sett knirket noe grusomt hele tiden - men dråpen som fikk begeret til å renne over var når jeg oppdaget at Praxis har sinn helt unike krank-aksel dimensjon slik at de ikke er kompatible med noen andre kranklagre systemer på markedet. Faktisk har kranklageret på høyresiden forskjellig dimensjon på akselåpningen enn på venstresiden! Etter alt dette bestemte jeg meg for å terminere mitt forhold med denne irriterende kranken og kjøpte en Shimano 105 krank istedenfor! (Gjett om jeg ble overasket i forrige uke da Bikeradar rangerte Praxis-kranken til den beste i en kåring...)

Å sette på en Shimano 105 krank på en Specialized Allez aluminumsramme er i utgangspunktet en enkel sak om man har et standard PF30 kranklager. Da trenger man bare plugge inn to konvertere på begge sider slik at 24mm akslingen til Shimano passer inn. Men siden Praxis har sitt særegne kranklager måtte jeg da også fjerne denne (ganske stress skal jeg si deg) og bestille et nytt kranklager også...

Om det er ett område sykkelprodusentene virkelig har klart å rote til så er det kranklager-systemer. Jeg skal ikke gå nærmere inn på dette, men det er ganske enkelt et virvar at ulike "standarder"... det er omtrent som når alle mobiltelefonprodusentene synes det var smart å ha sin egen type plugg på ladekabelen. "Min plugg er best!!!"... men i realiteten fungerer alle like bra.

Uansett... et PF30 kranklager på en Specialized alu-ramme viser seg å ikke være samme PF30 kranklager som man finner på en Specialized karbon-ramme. Logisk? Nei. PF30 på karbonramme har 46mm diameter og er beregnet på at man presser inn plastkopper på begge sider som lagrene igjen sitter i, mens PF30 på alu-rammene har 42mm diameter, er i utgangspunktet ikke beregnet på at man skal skyve inn plastinnfatning (selv om Praxis hadde klart dette også), og er faktisk egentlig det samme som det andre kaller for BB30. Dette tok det meg to uker med Google-søk samt en feilbestiling fra Bikeshop å finne ut av.

På andre bestilling av kranklagre fant jeg ut at "hey, nå kan jeg faktisk kjøpe en 105 Stages wattmåler også!" (finnes naturligvis ikke til en sær krank som Praxis), og på impuls klikket jeg med et nytt sett pedaler i tillegg til wattmåleren og kranklagre.

Når jeg da endelig fikk alt det riktige tok det meg faktisk ikke mer enn 45min å sette inn nye kranklagre, skru på ny krank med Stages wattmåler, koble stages mot Garmin, oppdatere firmware via Stages telefonapp, og teste at alt fungerte. Inkludert i de 45min tok jeg også en liten bildeserie som kan ses under med beskrivelser.

Nå skal jeg snart ut og teste min egen wattmåler for første gang! Det blir jo litt spennende - kanskje blir det litt gøy med wattmåler allikevel!?

Kommer tilbake med mer om det! :)


Kranklagersett som passer Allez rammen

Håper denne er bedre kvalitet enn de som kom med Praxis-kranken

Stages wattmåler-arm rett ut av boksen

Litt tykkere enn en vanlig 105-arm, men bare 20g tyngre

Selve hjernen er på baksiden drevet av et standard CR2032 batteri

105 pedaler er også karbon nå

Denne rare saken gjør at kranklageret ikke skyves for langt inn i ramma

Klikket den på plass i sporet sitt

Litt fett.. får håpe på mindre knirking nå

Banke inn lageret. Sikkert bedre med spesialverktøy...

Når alt annet feiler, så er det bare å bruke brutal kraft

Smokk smokk på plass

Overgang fra 30mm til 24mm akselbredde

Dunke inn kranklageret

Skru på Stages-armen og pedal

Søke opp wattmåleren på Garmin

Installere Stages app og koble til wattmåleren

Oppdatere Firmware. Klar til å sykle!!!


Racersykkel i Nordmarka!

$
0
0
Etter at jeg skjønte hvor mye en vanlig racersykkel tåler da jeg syklet Paris-Roubaix Challenge i vår så er jeg ikke spesielt bekymret for å ta med raceren ut i marka lengre. Brosteinene i Paris-Roubaix er en belastning for hjul og ramme som er så vannvittig mye verre enn litt grus med småstein at marka fremstår omtrent som asfalt i forhold. Faktisk er det helt utrolig å se proffene kjøre på standard karbonhjul på disse brosteinene! Der antar jeg at det ryker ett og annet hjul... men stort sett så ser det ut som de tåler det!

Det eneste jeg gjør før jeg drar på "skogstur" er at jeg setter på alu-hjulene med 28mm dekkene mine. Jeg har på 28mm Continental 4Seasons dekk, som er ganske robuste dekk som tåler en støyt. Nå skal det sies at på de mest kjørte rutene i marka, som f.eks. rundt Kikut, så er det så fin grus at det er ingen problem å sykle med vanlige karbonhjul og 25mm. Men når man kommer på litt mindre trafikkerte veier så kan det fort bli litt mer løs grus og løse steiner hvor det er greit med litt tykkere dekk.

Personlig synes jeg faktisk det er mer behagelig på slike runder enn på terrengsykkelen, men det skyldes nok primært at jeg er mer vant til å sitte på raceren enn på terrengsykkelen!

Det eneste man må passe litt på når man er på racer er løs grus, særlig i svingete nedkjøringer, for da kan forhjulet skli ut... Legg vekta litt bakpå, og på ytterfoten i svingen, se utgangen, og bare bruk bakbremsen. Går bra!

I dag hadde jeg ambisjon om å besøke Nordmarkas høyeste topp Svarttjernshøgda (717moh) - som jeg siste besøkte for snart fire år siden - men når jeg endelig kom fram til der hvor jeg synes å huske at den siste blåstien gikk opp til toppen så klarte jeg ikke å finne den... Gikk inn på en sti og ruslet inn i skauen et stykke men skjønte etterhvert at det ikke var riktig vei... Ingen mobildekning for å sjekke kart, og ingen skilt som jeg kunne se, så da ble det en bomtur iforhold til å komme seg dit igjen... I 2011 var jeg heldig og møtte på noen elgjegere som pekte meg i riktig retning, men i dag var jeg ganske så alene inni skauen (se bilde under)... Men men.. da har jeg en unnskyldning til å prøve igjen senere.

Det ble uansett en fantastisk flott tur i dag. Fantastisk frihetsfølelse å kunne sykle såpass langt inn i marka!

Noen bilder:

Litt humpedump

Igrunn bare å følge kraftlinjene en stor del av denne ruten

Ca 600moh, vest for Storflåtan

28mm dekk = bra komfort

Hvor i all verden er den toppen!... Ikke rart at skoklossene blir utslitt... ;)

Vann her iallefall..

Litt asfalt på vei mot Sundvollen


På hjul med Andreas Vangstad!

$
0
0
For tre år ble min innboks torpedert av følgende mail:

Huh?... :-(

Også Gimlekollen da! Min første intervallbakke fra 1994 fra tiden jeg famlet med en trinnløs girsjalter på Peugeot'en og en casio stoppeklokke på håndleddet. Kanskje en av de kjæreste bakkene jeg har... og som har en helt spesiell plass i hjertet mitt. Å miste denne bakken er faktisk omtrent som å miste et del av barndommen... Hvem gjorde det! Hvem?...

Etter dette chattet vi litt på nett ved diverse anledninger, og i 2013 var vi på startstreken i samme turritt i Grimstad: Bukkene Bruse. På dette tidspunktet hadde Andreas byttet fra studentklubben KSI-Sykkel til Kristiansand Cyckleklubb (KCK) og vant rittet etter sterk kjøring, fra først å ha vært i brudd lenge, tatt igjen av hovedfeltet, og da rykket enda en gang noen km før mål for å ta seieren (min rapport fra det rittet her). Og senere i 2013 (etter også sterke resultater i NM) ble Andreas rekruttert til Team Plussbank (senere Sparebanken Sør).

Vinner Bukkene Bruse i 2013

Siden Bukkene Bruse har det vært morsomt å følge fremgangen, og det har vært en jevn oppadgående trend - og det i ritt med et nivå som jeg kan bare nyte foran TV'n! Særlig har han markert seg i tempo, som han har bevist med tredje plass i NM 2014 og andre plass i 2015 (første plass i 2016 da eller?) samt bra kjøring i U-23 VM i fjor høst. Men det store gjennombruddet må sies å ha kommet i år med etappeseier i Tour of Norway og seier i endagsrittet Fyen Rundt i Danmark. Begge disse seierne kom ved at Andreas rykket og holdt unna de siste kilometerne før mål. Sterke tempoegenskaper har blitt konvertert til seier i fellesstart, og under tempo NM for et par uker siden var det kun Edvald Boasson-Hagen som stod høyere på pallen. Andreas har dermed raskt blitt en av de mest lovende syklistene i landet og nå spekuleres det i når han får mulighet til å ta det neste steget. Kanskje Sørlandet får enda en syklist i Tour de France i løpet av noen år? Vi håper det!

Ettersom jeg har dratt ned (faktisk syklet ned i går fra Oslo) for å nyte Sørlandsidyll i ferien så fikk vi avtalt en rolig økt sammen i dag. Vi møttes på toppen av Varoddbrua, og Åge Ljøstad Nilsen (som ble nr2 i Bukkene Bruse tidligere i år.. det lover bra!) var også med.

Andreas i farta over Varoddbrua
Vi satte avgårde i retning Høvåg og pratet stort sett om normale sykkelrelaterte temaer som watt per kilo, periodisering av trening, nye sykkelkomputere, osv. Andreas viste seg å være en like hyggelig kar å prate med live, som å chatte med via nettet! (Ja om vi ser bort ifra de derre "you just lost your kom"-mailene da.).

I praten så tenkte jeg noen ganger "Hvordan har du blitt så god?" da jeg stilte Andreas et og annet spørsmål, men klarte ikke plukke opp noe enkelt ting som jeg bet meg merke i. Kanskje det viktigste var inntrykket at det høres ut som han gjør alt 'riktig': Full fokus på syklingen, god på å restituere seg under harde treningsperioder, opptatt av kosthold, samt en tilsynelatende avslappet holdning til resultater. Vanskelig å sette fingeren på noe spesielt, men helhetsinntrykket er en svært dedikert og balansert idrettsutøver.

Det går rolig når man kan knipse bilder fra en mobiltelefon ;)
Det eneste som skulle rekkes senere i dag var starten av Tour de France på TV, så jeg fikk overtalt gutta til en kaffepause på hytta. Der var svigermor på hugget og spurte Andreas "Da ser vi det kanskje der om noen år?". "Ja, det er det som er målet.", svarte Andreas med et smil.


Undertegnede, Andreas og Åge
Alt oppsummert en flott avslappende sykkeltur i Sørlandsk sommervær. Og om jeg synes det var rolig, så Andreas ut som han knapt hadde anstrengt seg. Uvant for en mosjonist som undertegnede som er vant til kun å trene hardt!

Kanskje neste økt får jeg gleden av å bli kjørt av hjul, og ikke bare å ligge på! :-)


Sommeren oppsummert: Akillesstopp på syklingen...

$
0
0
Ironisk at min akilleshæl skulle bli min "akilleshæl", og som effektivt satte en stopper for trening i sommer.

Smertene startet på vei til Kristiansand
Ferien startet bra med en flott sykkeltur fra Oslo til Kristiansand (Strava-link her for ruta. "Kristiansand" i utvidet forstand... egentlig litt utenfor i Høvåg). Familien kjørte bil ned dagen før, og jeg var så oppspilt og gledet meg til å sykle at jeg fikk ikke sove og stod likeså godt opp halv-ett og dro hjemmefra fredag morgen ca 02:30. Fordelen med dette var at jeg knapt så en bil før jeg var kommet til Skien!... Ulempen var at det var litt kaldere enn forventet og i kort-kort så frøys jeg i ca seks timer før jeg "tinte opp" på formiddagen. Pakket light.. dvs mobiltelefon, bankkort, gopro og lappesaker.. og hadde bare noen korte effektive stopp på noen bensinstasjoner for å fylle flaskene og kjøpe snickers!

Fortsatt noen timer til vekkerklokka skal gå av..
Passe mørkt ut av Oslo og igjennom Drammen, men ettersom det ikke var noen biler så bød ikke det på store problemer. Fikk nyte soloppgangen på vei opp Hanekleiva.

På vei opp Hanekleiva. Solen bestemte seg tilslutt for å bli med på morroa.

For et par år siden skrev jeg et innlegg om dyr jeg har sett fra sykkelsetet... Og nå kan jeg også legge til Kongeørn! Det stod rett ved siden av veien (ca ved Vegårdshei) og spiste på et eller annet (kanskje noe dyr påkjørt av bil?) og ble skremt opp da jeg kom rundt svingen. Jeg så at den satte seg i et tre rett ved så jeg syklet tilbake igjen og fikk tatt en skikkelig bra kikk på den før den lettet og fløy videre. Imponerende syn! På 20-år på sykkelsetet er det første gang jeg har sett en ørn, og ikke mer en ti kilometer senere så skjer det samme igjen! Jeg kunne ha sverget på at det var samme fugl for den så helt identisk ut, men det kunne det vel umulig ha vært? Igjen så jeg at den bare gled nedover bak meg og satte seg på et tre så for andre gang syklet jeg tilbake for en nærmere kikk. Veldig artig å se kongeørn på såpass nært hold og to ganger på kort tid etter hverandre! En imponerende fugl. Fant et bilde på nett som var omtrent slik den første av de satt da jeg kom rundt svingen - slik ser de ut.

De siste timene begynte jeg å få smerter i høyre ankel, men ignorerte det. Om man skulle ta hensyn til alt som gjorde vondt på langturer hadde man ikke kommet så langt. Godt å komme frem etter over 12-timer sykling!

Akillesen blir ikke bedre av Master NM
De nærmeste dagene etter langturen fortsatte jeg å trene hardt i forkant av master-NM helgen etter. Jeg kjørte opp til Gol for å være med på dette... syklet... for så å kjøre tilbake til Sørlandet. Det var en drøy kjøretur for å sykle et løp skal jeg innrømme - og ikke gikk det så bra heller da jeg klarte å miste feltet i nedkjøringen fra fjellet og klarte ikke tette luken igjen... til tross for at jeg snittet høyere watt andre gang opp fjellet enn første gang...det viser effekten av å ligge i et felt selv i oppoverbakke. Under løpet så merket jeg ikke så mye til ankelen, men på kjøreturen hjem igjen gjorde jeg det.... Og de påfølgende dagene ble det såpass vondt at det var vanskelig å gå ned trapper. I samråd med legen bestemte vi for at ankelen trengte hvile. Treningsstopp.

20min Watt test - bra form!
Det siste jeg rakk å gjøre før jeg satte fra meg sykkelen, og som nok var dødsstøtet for ankelen, var å kjøre en 20min watttest. Jeg er fortsatt litt nybegynner til watt (ikke lenge siden jeg kjøpte Stages wattmåler) og var nysgjerrig på hva jeg klarer å holde på en 20min test. Dette er også et ok utgangspunkt for å grovestimere Functional Threshold Power (FTP: Den watten man skal kunne holde i en time). Det beste er selvfølgelig å kjøre i 60min, om man gidder.

Testet i en litt småkupert løype, og om man inkluderer de periodene jeg ikke tråkket (bare rullet ned et par småbakker) så var snittet på 390 watt. Men om man bare tar de periodene jeg tråkket så var snittet på 410 watt. Se data under - der ser man at Power (og Cadence)  er null i noen nedoverbakker som drar ned snittet. Hadde nok vært bedre å teste i en helt flat løype, eller kanskje slakt oppover? Satt stort sett hele veien og hadde god kontroll på instensiteten.

20min data
For fire år siden testet jeg FTP på toppidrettsenteret i Oslo - og dette ble da estimert til 306 watt. Ettersom jeg har blitt i vesentlig bedre form de siste årene så har jeg visst at dette har økt mye, men godt å få verifisert dette med faktiske data. Om man bruker 95% av 20min watt for å estimerte 60min FTP så blir dette ca 370 watt (fra de 390). Har ikke sjekket mye referanser, men innbiller meg at dette er et ganske konkurransedyktig og en bekreftelse på at formen var veldig bra på dette tidspunktet. Watt/kg derimot er et annet kapittel... mulig jeg skriver mer om det senere.

Den gretne syklisten som drikker øl og spiser godis
Fra da å ha vært i bra form og relativt konkurransedyktig BMI, brukte jeg siste delen av sommeren på å øke BMI og bli i dårligere form. Watt ned og kilo opp med andre ord.

Jeg har forøvrig fått verifisert at jeg ikke er treningsnarkoman. Jeg er sykkelnarkoman. Om jeg ikke kan sykle gir jeg igrunn blaffen i alternativ trening. Jeg fikk riktignok prøvd kite'ing litt - selv om man kan bli sprø av hvor lett det er å få floker i de tauene!!! (Kan informere at å forsøke å launch'e kite fra båt er ikke å anbefale... særlig i blindleia med mye båt-trafikk.). Men dette er ikke alternativ trening. Bare avledende morro!

Familien var riktignok passe fornøyd med at jeg ikke syklet. Jeg var ikke det... og de tre syklene jeg hadde tatt med nedover stod pent til ustilling i et par uker.

Såvidt igang igjen nå - høsten blir rolig
Nå er jeg såvidt igang igjen på sykkelsetet. Formen er forsatt "ok", men merkbart dårligere enn for en måned siden. Fortsatt litt vanskelig å trene skikkelig og det blir nok ikke noe særlig ritt på meg i høst. Forhåpentligvis blir det noen rolige koseturer snart både på landeveien og i marka. Vi får se - kommer litt ann på ankelen!

Pappa med 70-års feiring i Birkebeinerrittet!

$
0
0
Min kjære far, kjent for mange som jordomseiler, eventyrer og atlanterhavsroer fyller 70 år imorgen! Og hvilken bedre måte å feire det på enn å sykle Birkebeinerrittet!

Han starter kl 10:20 og ankommer mål ca kl 14:45 pluss/minus. La meg være den første til å rope høyt hurra og si gratulerer med dagen pappa! Om noen i løypa ser startnr 10079 er det bare å klappe ham på ryggen og gratulerer ham også!

I mai 2016 planlegger han å ro solo fra New York til Storbritannia for å markere 120-års jubileet til nordmennene Harbo og Samuelsen som var de første til å ro over et hav i 1886. Dette blir tredje gang han ror over Atlanterhavet (må jo nevne i denne sammenheng at mamma også har gjort dette solo) og er godt i gang med forberedelser og trening!

Pappa i Atlanterhavsrobåten i Drammensfjorden (aug/2015)

Hipp hurra! :-)


HcK og NCF... politi- og lisenskostnader!

$
0
0
I Dagens Næringsliv i dag kan vi lese om den jålete rosakledde gjengen fra Holmenkollen som klager over at det er så dyrt å betale politiet for å arrangere sykkelritt at det var et bedre regnestykke å ha klubbmesterskapet sitt på lukket bane på Ruudskogen. Dette ble gjennomført i kjent "kollen-stil", og inkluderte Lamborghini og Porshce911 som følgebiler, kameracrew med dronefilming, podiumdamer, champagnesprut (garantert ikke prosecco), mm.

"..å arrangere noe slikt på landeveien ville kostet mye i politikostnader.", sier lagkaptein Christian Tollefsen.

Det ble bra avkastning på investert kapital gutter!

Dagens generasjon av HcK'ere livnærer seg primært på å sløse bort arven fra forrige generasjon på dårlige aksjeinvesteringer, så det er kanskje ikke overraskende at når klubben skule gjøre sine kostnadsberegninger i forkant av klubbmesterskapet så konkluderte de med at Ruud-skogen arrangementet ble "billigere" for da slapp de politikostnader!! Og ikke bare det, men de klarte å overtale Dagens Næringsliv til å skrive en artikkel om det. "Dette er et viktig økonomisk argument gutter - har ikke noen en kompis i næringslivspressen?". 

Artikkelen og HcKs videoproduksjon fra arrangementet kan leses her. (Krever DN abonnement. Alternativt stikk innom resepsjonen på et meglerhus i byen og les den der)

Nevnte jeg at de prioriterte dette istedenfor å støtte oppom sykkelrittet som vi arrangerte samme dag i Holmenkollen? Takk skal dere fa#¤%en meg ha. Jeg sier som Cavendish: Dette.

Ellers er det interessent at Bjørn Sætre, Generaldirektør i NCF, kaster seg inn i debatten med støtte til HcK.

NCF mener det er for dyrt å arrangere ritt

Dette er altså samme NCF som krever at man skal betale de mellom 150-200kr i engangslisens per deltager om man skal arrangere et turritt... Ettersom vi nettopp arrangerte et ritt kan jeg informere om at lisenskostnadene ble vesentlig høyere enn politikostnadene - og hva vi fikk igjen for det er jeg jammen usikker på... forsikring riktignok, men det er bare en liten andel av lisenskostnaden som går til forsikring ifølge NCF selv. Politiet derimot møtte opp med politibil og motorsykkel og dirigerte trafikken i to lyskryss i et par timer - vi skjønte hva vi betalte for, og det var ikke spesielt dyrt heller.


Strava Live Segments på Garmin 510/520/810/1000!

$
0
0
Da har jeg testet den mye omtalte funksjonen Live Segments fra Strava på Garmin EDGE, ved å både oppgradere min to år gamle EDGE 510 og i tillegg kjøpt den nye sykkelcomputeren EDGE 520. Her følger en liten bildeserie med hvordan man får dette igang, og hvordan det fungerer i praksis.

Forberede Live Segments

Du trenger:
- Et Strava Premium abonnement. Gå til Strava/settings og kjøp der.
- Enten en ny Garmin EDGE 520 (anbefales), eller en 510/810/1000 med oppgradert firmware. Last ned programmet Garmin Express for å oppgradere 510/810/1000
- Koble din Garmin Connect konto til Strava, slik at segmenter lastes via Garmin Connect og inn på sykkelcomputeren. Gjøres under Strava/Settings. Etter at du gjør dette vil også de øktene du laster opp til Garmin Connect blir overført til Strava automatisk.

Før du sync'er computeren med Garmin Connect, slik at dine favorittsegmenter kommer inn på enheten vil jeg anbefale å først passe på at du har et begrenset antall segmenter som du har satt stjerne på. I Strava så er det de segmentene du har satt stjerne på som anses som "favoritter", og det er disse segmentene som blir synkronisert inn på computeren. Du kan ha opptil 100 segmenter inn på 510/520/810/1000 om du ønsker, men f.eks. 510 virker ikke å håndtere dette veldig godt. Dine favorittsegmenter er listet opp i Strava/Dashboard/My Segments. Merk at selv om du sletter et segment på EDGE-enheten, så vil den dukke opp igjen etter en ny sync med Garmin Connect om du ikke også fjerner den fra favorittlisten i Strava.

Etter at du har sjekket at du har et fornuftig antall segmenter med stjerne på i Strava (jeg har vel mellom 10-15) så kan du synce disse via kabel til pc'n, men det beste er å synkronisere ved å:
- Installere app'en Garmin Connect på telefonen
- Installere Strava app'en på telefonen (trenger denne for å se stjernesegmentene fra GC app)
- Koble enheten til din telefonen via Bluetooth

Puh... ok, når du har gjort alt dette så vil jeg også å anbefale å gå inn på 510/520/810/1000 innstillingene (Settings/System) og sette Data Recording til "one second intervals", og også sette GPS recording til "GPS & GLONASS". Dette gjør at du får mer nøyaktig gps spor - og dermed mindre sannsynlighet for å gå "off segment" mens du sykler mot et segment, i tillegg til å få mer nøyaktig segment-matching. Et annet tips er å stille inn skjermbelysningen slik at den ikke slår seg av - dette gjør at det er utrolig mye lettere å se tallene!


Før du sykler

- Via enten Strava på web eller Strava-appen så pass på at du har satt stjerne på de segmentene du ønsker å sykle.
- Sync computeren via telefonen. Om du har satt opp bluetooth forbindelsen så skal dette skje automatisk
- Gå inn på Edge og sjekk at segmentene du skal sykle har dukket opp i listen over segmenter (på 520 er dette under Training/Segments)

Når du går inn på et segment så finner du informasjon om segmentet, men her bør du også gå inn på "Leaderboard" for å velge om du vil sykle mot din PR, personen som har tiden bedre enn deg på Strava, eller om du skal gå for KOM'en!


520: Liste over segmenter på enheten under Training/Strava Live Segments

520: Litt info om segmentet

Her velger jeg at jeg skal sykle mot min PR på 3:46


Ut og sykle - hvordan dette fungerer i praksis

Etter alt det arbeidet med å sette dette opp og å få inn de riktige segmentene, så skal resten gå automatisk! Nå er det bare å sykle i vei.

Når du nærmer deg et av live-segmentene skifter enheten automatisk til Live Segment displayet, og du får en varsel om at segmentet straks skal starte.

122 meter til SeinsHøgda-bakken starter
 Når du passerer starten av segmentet så piper den og det står "Go!" på skjermen.

Jada, jeg er igang her
Nå går skjermen over til hoved-displayet til Live Segments, som inneholder 1:Hvilken tid du sykler mot på toppen av skjermen, 2:Hvor langt det er igjen ("Distance to go"), og 3:Time Ahead/Behind (hvor langt du er fra den tiden du kjører mot). I tillegg så ser du deg selv som en sort trekant og tiden du konkurrerer mot som en blå trekant i kartet.

Merk at nå har enheten "overtatt" kart-displayet, og selv om du kanskje satte opp et par datapunkter på kartet ditt tidligere (som fart og puls), så vil ikke disse vises. Live Segment displayet er per i dag ikke mulig å tilpasse etter egne behov. Om man skal se puls/watt/fart e.l. må man bla til en av sine andre dataskjermer.

Standardskjermen til 520 for Live Segments
Jeg har testet med både 510 og 520, og de inneholder samme data, men med litt forskjellig plassering. 510 har også målestokk - som er nyttig å se.


Litt forskjellig standardskjerm på 510 og 520


Når man sykler over slutten av segmentet så dukker sluttiden opp. Dette er den estimerte tiden på enheten og blir lastet opp senere når du er ferdig med hele økten og får synkronisert økten inn til Garmin Connect (og dermed automatisk videre til Strava). 

3min og 18sek bak PR. Fail.

Sette opp en alternativ Live Segments display

Selv synes jeg det er ganske problematisk å ikke kunne se puls/watt mm. Som et alternativ, så kan man da sette opp de to datapunktene som finnes på Live Segment displayet inn på en av sine standard dataskjermer. Dette er per dags dato ikke mulig å gjøre på 520 (!) fordi datapunktet "Time Ahead" (den viktigste...) finnes i dag ikke som et alternativ på de øvrige skjermene (Dist to go finnes). Men den finnes på både 510 og 810, så her kan man sette opp en annen dataskjerm med denne informasjonen!

Som et eksempel satte jeg opp en dataskjerm med lap-tid, watt, puls, kadens sammen med de to datapunktene fra Live Segments displayet "Distance to go" og "Time Ahead". Dist. to Go finnes i datapunktslisten under "Courses/Dist. to go", og Time Ahead finnes under "Timer/Time Ahead". Den siste av disse er litt annerledes enn andre datapunkter ettersom om du ligger bak så blir den rød og skifter navn til "Time Behind"! Best om den er svart og heter "Time Ahead" med andre ord!!

Om du skal bruke Live Segments med en slik dataskjerm så må du bare huske å trykke på Lap-knappen når du passerer start, og så må du skifte over til dette displayet. Burde jo vært mulig å få enheten til automatisk nullstille lap ved passering av start på et segment, men dette er ikke mulig per dags dato.


Eksempel på alternative Live Segments display på 510
Litt merkelig at "Time Ahead" ikke finnes på 520 enda.. her har jeg satt opp den dataskjermen jeg ønskerå bruke når det blir mulig (får jo anta at det kommer med firmware oppdatering senere)... Her må jeg bare få byttet ut "Odometer" nederst til høyre med "Time Ahead".



Live Segments oppsummert - et morsomt tillegg!

Garmin og Strava har gjort en kjempejobb her og Live Segments kommer til å bli skikkelig bra etterhvert. Problemet akkurat nå er at displayet ikke er mulig å tilpasse! Og enda merkeligere er det at på 520 så kan man ikke legge inn det viktigste datapunktet på en av de andre skjermene sine. Kartet i seg selv kan jeg ikke se gir noen verdifull informasjon - så jeg stusser litt over valget fra Garmin å legge dette på kart-displayet uten tilpasningsmuligheter.

Det mest verdifulle her er faktisk hvilken tid man syklet segmentet på! Selv om man ikke bruker Live Segments displayet (men bare bytter til sin egen lap-skjerm) så vil man få vite med en gang man er ferdig med segmentet om man klarte å slå sin målsatte tid. Dette er morsomt å vite umiddelbart uten å måtte vente til man kommer hjem og laster opp treningen!

Garmin EDGE 520 - verdt å kjøpe?

Min erfaring med min to år gamle 510 er at den ikke takler Live Segments særlig godt. Den har blitt veldig treg, og har hengt seg helt opp et par ganger (måtte faktisk hard-reset/nullstille den for noen dager siden) - i tillegg så får man stadig "off segment" melding midt i segmentet, slik at Live Segment displayet blir borte... og da er jo hele poenget med det borte også. Dette har skjedd på over halvparten av segmentene jeg har testet på 510. Min konklusjon så langt er at 510 har såpass mye problemer med Live Segments er at jeg neppe hadde det brukt det på denne enheten. (Mulig dette blir bedre med nye firmware-oppdateringer.)

520 derimot har vært 100% stabilt på samtlige av de segmentene jeg har testet så langt. Så om man ønsker å bruke denne funksjonen så er det liten tvil at man bør vurdere en oppgradering fra 510 til 520! (Ikke testet 810 eller 1000).

Edge 520 fortjener nok et eget innlegg etterhvert, men mine inntrykk etter noen dagers bruk er at dette er en førsteklasses sykkelcomputer. Fantastisk skjerm (ikke touch lengre - bra!), rask prosessor, flott design (endelig en litt mindre enhet!), og en rekke nye funksjoner. Ha telefonen med på baklomma og man får sms/ringe varsler rett på enheten mens man trener. Og som nevnt så fungerer den svært godt når man bruker Live Segments funksjonaliteten. Tviler på at det finnes et bedre valg av sykkelkomputer på markedet akkurat nå.



Den rosa forbannelsen!

$
0
0
Hei.

Kom du her fra Holmenkollen Cykleklubb sin hjemmeside fordi du trykket på "Ja" at du er "En sutrete taper som er misunnelig på alle andre som får til mer enn deg", og som "Syntes det er kult å vinne ritt som alle andre kjører som en tur!"?

Velkommen... Du er i godt selskap. Jeg er også det.


Innloggingen til HcK...

Vi får anta at denne høyre-hook'en fra styreleder i Styrkeprøven AS, og "Overkaptein" i HcK, Christian Tollefsen, er relatert til min oppsummering av HcKs profilering i Dagens Næringsliv i forrige uke. Hmmm... og jeg som trodde at folk som sykler i rosa var hyggelige karer med masse selvironi! Kunne da i det minste servert hook'en innpakket i en dose humor!... Han burde forøvrig gi seg selv en anmerkning pga brudd på paragraf 39 i HcKs klubbreglement: "Hovmod er dårlig stil.". (Nå lurer du sikkert på hvordan jeg klarte å komme forbi innloggingsskjermen... Jeg løy!). 

Det er riktignok ikke bare jeg som har blitt utsatt for HcKs rosa forbannelse - det var også høylytte protester fra HcK på den nevnte artikkelen i Dagens Næringsliv. Det viste seg at DN først hadde skrevet at en av følgebilene var en Ferrari!... Nei, nei, NEI!!!! DET ER IKKE EN FERRARI, MEN EN LAMBORGHINI!!! Heldigvis rykket HcK ut i stor skala i sosiale medier for at DN skulle fikse denne feilen asap zulu!!! Dette ble også behørig dokumentert igjennom publiseringen av bilde- og videobevis på facebook, snapchat, twitter, og "insta":





Ellers holder jeg på med litt research ifm et innlegg om "riktig sokkelengde". Dette er et av de mest omdiskuterte og betente temaene innenfor sykkelsporten, og hva er da mer naturlig for oss dødelige sutrete syklister å se til stilklubben HcK, som vi innerst inne forguder og misunner, for å finne fasitsvaret:

HcK-sokken.... Hva i hårete helvete!?....
Hmmm... vi får ta det til etterretning at HcK er tilhenger av triathlonsokker. Mulig jeg må omskrive dette innlegget før publisering.... Jeg hadde egentlig regnet med frem til hvite sokker på 11,8cm ankelhøyde over solbrune glinsende legger... snakk om å ta feil!... Registrerer også at "Stilnestor Tollefsen" mener at "alt Henrik Alpers" (og bladet Landevei) mener er inn.. er faktisk ut - dvs "Not", som er det motsatte av "Hot". Derimot så er "Lyse farger som ikke matcher." Hot. Rapha og POC er Not. Rosa er naturligvis "Hot". Om du sliter med å henge med her kan du få engelsken oversatt til italiensk ved å klikke på et lite italiensk flagg opp til høyre.

Men tilslutt, for å være litt ærlig, så kjenner jeg faktisk flere medlemmer i HcK - og de er ikke så verst de altså. Ja, det vil si om man klarer å ignorere den rosa (og blafrende) trøyen, den neongule hjelmen, den store dosen med hovmod, ankelsokkene, den lave terskelen av selvironi, det utdaterte regelverket og all den forbaskede rosa champagnen som sprutes overalt! Faktisk så er de riktig så hyggelige! Og tja - hvem vet? Kanskje jeg også blir medlem av HcK en vakker dag? Da skal det i tilfelle skåles i rosé-champagne, i en rosa solnedgang, med piker i rosa kjoler som veiver med store rosa-kubjeller, mens jeg avduker en rosa derosa-sykkel og drar på meg HcKs rosa triathlonsokker! Naturligvis omkranset av rosa sportsbiler mens det filmes fra et rosa drone-helikopter til bruk i en rosa næringslivsavis! Før dette skjer må jeg nok krype til føttene av HcKs statue av deres gud den O-store-Cippollini oppe i åsen og dypt beklage at jeg våget å spøke litt på deres bekostning. Og denne beklagelsen har jeg nå publisert her.

Det har forøvrig kommet meg for øre at medlemmer i HcK får 20% avslag på abonnement på EGO Superegg - det tilsvarer faktisk en besparelse på 1200kr i året! Medlemskapet betaler seg jo selv! Ikke rart de har så god råd! (NB: Før alle kaster seg over HcKs 24timers bemannet innmeldingshotline, så merk at E.G.O. ikke nødvendigvis har samme positiv effekt som E.P.O. Fortsatt "ikke vitenskaplig dokumentert" ifølge hjemmesiden).

Neida, for å være litt ærlig ærlig, så passerte jeg en HcKer i går ettermiddag. Han vinket til meg, og jeg hilste tilbake! No harm done! :-)


Uendelig batteritid til din Garmin Edge...

$
0
0
Det er så mange som har spurt om dette at jeg deler dette tipset her også...

Om du skal sykle langt og lenge så kan du holde liv i din Garmin Edge ved å teipe et ekstrabatteri på styret og bare plugge i lade USB-kabelen etterhvert som du trenger strøm (dette har jeg brukt selv på 705, 510 og 520). Man kan bruke slike ekstrabatterier som er i utgangspunktet ment til å lade mobiltelefoner. Disse selges på alle elektronikkforretninger, og også en del bensinstasjoner. Ja og på nett - den jeg har brukt de siste gangene kjøpte jeg fra kina for en rimelig penge.

Jeg teiper min under styret - og på det batteriet jeg har brukt de siste gangene er det en egen av/på knapp - så da har jeg USB-kabelen koblet fra batteriet inn i Garmin'en hele tiden og bare skrur på batteriet med av/på knappen etterhvert som jeg trenger strøm. Det eneste man må passe på (med 510 og 520) er at når man skrur av strømmen (eller tar ut kabelen) så begynner enheten å skru seg av... og man må trykke på "cancel" innen 20sek.

I sommer når jeg syklet i 12,5 på vei til Kristiansand ankom jeg med 100% fullt Garmin Edge 510! Med stort nok batteri kan man sikkert holde liv i enheten i mange dager!

Slik:

Ekstra batteri under styret

Minnesmarkering for Petter Omsland Nikolaisen

$
0
0
OSI sykkelklubb med vennene og familien til syklisten Petter Omsland Nikolaisen, som ble påkjørt og drept i en tragisk ulykke for ett år siden, inviterer til en felles sykkeltur samt minnesmarkering søndag 11 oktober.

Dette er en markering ikke bare for å minnes Petter, men en anledning til også å sette fokus på hvor sårbare syklister er i trafikken. Opp i denne tragiske hendelsen er det kanskje også mulig å verdsette fellesskapet og kameratskapet som guttene fra OSI har utvist. Det står det respekt av.


Petter Omsland Nikolaisen (t.v.) sammen med sykkelvenner fra OSI

Oppmøte ved Tonsen Kirke kl 12:15 den 11 oktober. Sykkelturen går i rolig tempo til ulykkesstedet via RV12 - i mindre grupper om mange blir med. Minnestunden vil foregå mellom 14:45 til 15:45 hvor politiet skal stenge trafikken i dette tidsintervallet. Det vil bl.a. bli avduket en gravert minnesten og på dødstidspunktet til Petter kl 15:15 avholdt ett minutts stillhet.

Mer detaljer finnes på Facebook-siden til arrangementet her.


Smååsane: Bratteste asfalterte bakken?

$
0
0
Det finnes et lite land, like utfor Krisitansand... Som heter Vennesla! Og på sykkeltur med Sebastian i formiddag viste han meg en asfaltert bakke der som er brattere enn noen jeg har syklet tidligere! Det er skiltet som "turvei", og satt opp et forbudsskilt mot barnevogner og sykkel (!)... men er nok ment mer som et advarselskilt for de som er i dårlig form.

Bakken er en slags snarvei for å komme opp til toppen av Smååsan, et boligfelt på toppen av en bakke, og denne veien har man klart å asfaltere! Bilveien går en lengre runde rundt for å komme opp til samme sted - dette var vi ganske glad for når vi syklet ned igjen!

Data for bakken (etter å ha studert nøye i Google Earth!)
Lengde: 370m
Høydeforskjell: 80m
Snittstigning: 22%
Strava-link (heter "Smååsane, snarveien" - merk unøyaktig høydeprofil)

Profilen på bakken er todelt - først en vannvittig bratt kneik, så litt "flatere" (om man kan kalle det det...), så en ny bratt knekker på slutten igjen. Maksprosent på det bratteste er garantert et stykke over 30% (profilen fra GPS/Strava er ikke nøyaktig nok her... man må måle manuelt for å få dette nøyaktig), og det er f.eks. vesentlig brattere enn det man f.eks. finner i "Europas tøffeste motbakke" Zoncolan! Det er også brattere enn samtlige av bakkene i min oversikt over Topp ti bratte bakker i Oslo & omegn! Den hadde toppet listen! Vennesla vs Oslo: 1-0!

Selv om den bare er 370 meter lang så var det faktisk ganske vanskelig bare å komme til toppen... Utfordringen er at det er for bratt til å sitte (forhjulet vipper opp), og man må holde en viss minimumsfart for ikke å svinge ut til siden. Jeg hadde kompaktkrank med 28-kassett, og Sebastian imponerte med normalkrank og 25-kassett!... Kudos! Vi hadde heldigvis tørr asfalt... litt usikker på om det er mulig om det hadde vært vått.

Sebastian på toppen. Forbudt med fixie-sykkel her. Det skjønner jeg godt!

På Google Earth viser satellittbildene en grusvei, så denne har tydeligvis blitt asfaltert for ikke alt for lenge siden. En fantastisk bra asfaltbakke her som er en "må-sykle" bakke i Kristiansands-området!

Forresten knakk jeg en tann på drevet i siste knekkern i bakken... aldri opplevd før. Men så har jeg heller aldri syklet opp en såpass bratt kneik før!

Slik går det når man sykler kneiker på 30%+... 

Det kunne vært deg

$
0
0
Ett år siden i dag ble Petter Omsland Nikolaisen påkjørt og drept av en bilist da han var på treningstur med sykkelkamerater fra studentsykkelklubben OSI rett ved Gardermoen flyplass. Bilisten som drepte ham var beruset med høy promille og stakk umiddelbart fra ulykkesstedet. Han ble heldigvis funnet, arrestert, og senere tiltalt for uaktsomt drap.

I dag var jeg en av mange som deltok i en minnes-markering over dødsfallet. Felles sykkeltur fra Tonsen Kirke i Oslo til døds-stedet ved Gardermoen, og her ble det holdt minneord samt avduket en gravert minnesten. Et flott initiativ fra vennene og familien til Petter med formål å sette søkelyset på hvor sårbare syklister er i trafikken. Det ble også holdt en appell fra NCF til myndighetene om bedre tilrettelegging for syklister, samt en appell og oppfordring til bedre samarbeid og respekt imellom bilister og syklister.

Knut Sande holder minneord for vennen Petter Omsland Nikolaisen

Det var sterkt å se kameratene til Petter tilbake på ulykkesstedet hvor de mistet en av sine beste venner. En følelsesladd markering, og helt unikt arrangement. Ett minutt har aldri før følt så lenge.


Minnestenen på ulykkesstedet

Personlig ble det noen timer med mye tanker og refleksjon. Det er så mange ganger en bil har passert meg med liten margin og det er ikke til å unngå å tenke "det kunne vært meg". Hvor mange ganger har jeg selv vært en irritert eller uoppmerksom bilists liten feilberegning ifra døden? Kanskje ikke mer enn noen millimeters bevegelse på bilrattet ifra en alvorlig ulykke. Jeg har vært nærme mange ganger selv. Ja, det kunne like gjerne vært meg. Og det kunne like gjerne vært deg.

Det kunne igrunn vært hvilken som helst landeveissyklist som er ute og trener. Det er vi som er de sårbare der ute. Og det eksisterer fortsatt en forvridd og farlig konebanker-mentalitet der ute - "de ba om det"... "de sykler så tregt at de fortjener å bli forbikjørt med minst mulig margin". Man ser denne mentaliteten i kommentarfeltene og i den offentlige debatten - og ikke minst føler vi det på kroppen ute på landeveien. Farlige situasjoner skjer alt for ofte, og det farlige skapes kun av bilisten - en sykkel vil aldri være farlig for en bilist.

Jeg håper at denne markeringen og den oppmerksomheten den har fått kan i det minste bidra til å sette fokus på hvor sårbare syklister er på landeveien samt viktigheten av å fortsette med bedre tilrettelegging, herunder et tydeligere lovverk og mer dedikerte sykkelveier og brede veiskuldre.

Tusen takk til sykkelkameratene som arrangerte denne viktige minnesmarkeringen. Vi ses på veien igjen!

Onepiece med baklommer til fellesstart blir den nye standarden!

$
0
0
Visste du at 70-80% av luftmotstanden når du sykler er fra kroppen din som brøyter seg igjennom luften?

Mesteparten av luftmotstanden er fra kroppen

Det betyr at om du ønsker å få en raskere reise (også i fellesstart) så er det en bedre investering å først kjøpe aerodynamiske klær før du kjøper en aerodynamisk sykkel (inkl hjulsett etc). Det er også ekstremt mye billigere!

Siste skrik i proffsirkuset, som har kommet gradvis de siste par årene, er å sykle med heldrakter i tettsittende aero-materiale med lommer bakpå. Og om vi ser på bildene fra årets VM kan man se at flertallet av deltagerne i fellesstarten syklet med heldrakter - naturligvis inkludert vinneren Peter Sagan, som syklet med en Santini-drakt. Norge måtte faktisk få spesialsydd slike drakter i forkant av arrangementet ettersom Diadora ikke hadde de i kolleksjonen sin... Sikkert smart å bruke utstyrsleverandører som følger LITT med i timen NCF! Heldrakter er vel nesten blitt den nye standarden blant proffene. På tide at vi amatører våkner opp!

Det som skiller disse draktene fra rene tempodrakter er at de har lommer bakpå samt at de typisk har glidelås foran slik at man kan om nødvendig åpne helt opp om det blir varmt. Kanskje man er på vei opp en bakke hvor man uansett holder lav fart og aerodynamikk ikke er viktig - da er det kjekt å kunne åpne opp trøya.

Fant noen tilfeldige bilder fra Richmond-VM av slike drakter. Her fra Santini, Castelli, Bioracer, og Kalas - som man ser har alle disse modellene hel glidelås (men trøye-delen og buksa går ellers i ett):


One-piece med lommer fra Santini, Castelli, Bioracer og Kalas.

I forrige uke var jeg ute hos Bioracer Norge, som har åpnet et show-room ute på Kløfta, og testet en av heldraktene som de leverer - dette er tilsvarende som ble brukt under VM av bl.a. Belgia og Tyskland (sikkert noen andre også). Når man kjenner på materiale og trekker på seg en slik drakt så skjønner man at her er det forskjell fra normal sykkeltrøye og bukse. Vi snakker mer "ekstra hudlag" enn vi snakker sykkelklær. Gir ordet "kondomdress" fornyet mening.

Presset meg inn i Bioracer Concept RR suit

En viktig detalj i disse dressene er at de sitter stramt over ryggen/skuldrene/overarmene. Bare følg med neste gang i et ritt på de rundt deg - legg merke til hvor mange av trøyene som blafrer på ryggen! Og merk også samtidig til hvor mange av de som sykler med slike blafrende trøyer som har gjerne brukt ti-tjue tusen på aerodynamiske høyprofilskarbonhjul!

Det er en del moderne trøye/bukse kombinasjoner som sikkert fungerer bra nok i massevis - tross alt mange av proffene som fortsatt separate trøyer og bukser - men da må man for all del passe på at trøyen har passform og materiale som er konkurransedyktig. I norske turritt er det stort sett ingenting å utsette på sykkelutstyret, men man henger langt etter hva gjelder skikkelig aerodynamisk tøy! Kanskje dette delvis skyldes dårlige/utdaterte klubbavtaler, men her må klubbene følge med i timen og tilby konkurransedyktig klubb-bekledning til sine medlemmer!

Greit å legge pengene sine der man får mest wattbesparelse per krone! Da går det fortere! ;-)

Vær en Easy Rider i helgen!

$
0
0
I åpningsscenen av filmen Easy Rider fra 1969 kikker Peter Fonda en siste gang på klokken sin før han kaster den i veikanten og dundrer avgårde på motorsykkelen (it's a chopper baby) sammen med Dennis Hopper!

Her er klippet:



Han kobler seg løs fra hverdagslivets stemplingsur, kalendere, avtaler, og annet "mas". Han skal kjøre motorsykkel og skal være helt fri! (Og litt Wild også).

Om denne filmen hadde blitt lagd i 2015 så hadde det ikke vært en klokke, men en Apple iPhone 6, eller tilsvarende smarttelefon. Han hadde måttet frigjøre seg ikke bare fra stemplingsuret, men også fra innkommende telefonanrop, epost, sms, og alle pushmeldingene fra sosiale medier...

Den moderne hverdag er en kontinuerlig klasebombe av informasjon og kommunikasjon. Og opp i det hele tenker kanskje man ikke like mye... man rekker det ganske enkelt ikke. Man får ikke fri til å organisere alle inntrykkene. Du tenker ikke når du scroller feed'en på Facebook eller Instagram... du bare samler på informasjon. Til å være menneskehetens mest informerte generasjon med enorm margin så tar vi ikke nok tid til å ta et steg tilbake, koble av, og bearbeide.

Og om man ikke nødvendigvis skal tenke så mye, er det nok like viktig å bare koble av. Jeg lurer på om jeg hadde blitt gal om jeg ikke hadde kunnet fått friheten på sykkelsetet noen timer i løpet av uken. Jeg tenker derfor er jeg, og for å tenke så sykler jeg.. Med andre ord så sykler jeg og derfor er jeg!


jeg sykler, derfor er jeg

Ok, så trenger du kanskje ikke gå helt bokstavelig til verks med å kaste smarttelefonen i grøfta. Men skru av alle meldinger/lyd i det minste så du kan få fri noen timer og nyte frisk luft, koble av, og/eller tenke litt.

Værmeldingen til helgen er strålende - og nå på høsten trenger vi alle noen timer frihet.

God helg!



Med tryggere sykkelveier begynner alle å sykle!

$
0
0
Det er fortsatt helt trygt å kjøre bil i Norge!...

For de som har fulgt litt med på ulykkesstatistikkene siden jeg skrev innlegget Helt trygt å kjøre bil- for de som er inni for et par år siden, så er dette i høyeste grad fortsatt riktig. Det skjer bilulykker, også dødsfall, men som en andel av den tiden og de antall kilometer tilbakelagt i bil i Norge er det veldig små tall. Jeg sier igjen nå som jeg sa da: Det er helt trygt å kjøre bil i Norge. Vi bor i det mest trafikksikre landet i Verden for bilister, og faktisk er risikoen man påtar seg ved å sette seg inn i en bil omtrent sammenlignet med den risikoen man tar på seg ved bare å eksistere. Det dør mange flere mennesker i "freak-accidents" (falle ned fra en stige, kjøttbit i halsen, isblokk i hodet, etc etc) enn de som dør mens de sitter i en bil. (se opprinnelig innlegg for mer tall.).

Antall dødsfall i trafikken 1970-2013 (personer i bil ca 70% av dødsfall). Kilde: Trygg Trafikk.


... men det er veldig farlig å sykle!

Når disse dataene blir presentert så er de alltid i absolutte tall. F.eks. blir antall dødstall i bil (57 i perioden jan-sep 2015) sammenlignet med antall dødsfall blant syklister (6 i perioden jan-sep 2015). Dette er en grov feilsammenligning om man ikke også tar med antall kilometer (eller tid brukt) i bil i forhold til sykkel, om man skal forsøke å gi et bilde av den relative risikoen man påtar seg ved å transportere seg ved en av de nevnte transportformene. Selv om det er ca 10x så mange dødsfall i bil enn på sykkel, så kjøres det mange hundre ganger så mange kilometer i bil som det sykles i Norge, så egentlig er det ekstremt mye farligere å sykle! I 2013 estimerte Syklistenes Landsforening at det er ca 20x så farlig å sykle enn å kjøre bil.

Om man tar med alle typer skader, så presenterte Norsk pasientregister og Oslo skadelegevakt tall i sommer som viser at sykkelulykker er det aller mest utbredte fremkostmiddelet ved skader registrert hos NPR. Og dette til tross for at det sykles mye mindre enn det kjøres bil! Det er altså ekstremt mange småulykker på sykkel som krever legebehandling, men som går "under radaren".


For oss som både kjører bil og sykler i Oslo så er ikke det så rart...

Og er det egentlig rart? Jeg både kjører bil og sykler i og rundt Oslo hver eneste uke - og det er selvfølgelig ikke overraskende når man setter de absoluttene skadetallene i perspektiv (kilometer kjørt / tid brukt per transportmiddel). Oslo er et skammens kapittel hva gjelder tilrettelegging for trygg transportsykling - og jeg og mange andre setter meg på sykkelen med kunnskapen om at jeg tar en viss risiko ved å sykle. Men vi gjør det for det! Det blir vel som det var å kjøre bil på 70-tallet - det er nemlig fortsatt der vi er hva gjelder tilrettelegging for trygg og effektiv sykkeltransport i Norge. Iallefall om man ser på ulykke- og dødsstatistikkene.

Til tross for at det er kanskje 20x så farlig å sykle som å kjøre bil er disse tallene helt underordnet i tilretteleggingen av sykkelveier. Her vil bruke to eksempler fra sykkelruten jeg sykler på nesten hver eneste dag, som er hovedsykkelveien inn til Oslo fra vestsiden. Dette er sannsynligvis Norges mest trafikkerte hovedfartsåre for syklister:

1: Rett etter Lysakerelven møter man en ikke-lysregulert fotgjengerovergang, hvor man må vike for bilene som kommer kjørende, på det som er en ganske utbetydelig sidevei. Jeg har skrevet om denne fotgjengerovergangen tidligere - noe jeg da omtalte som "Oslos mest idiotiske sykkel-løsning?". Det er svært illustrerende her at det er syklistene som må vike for bilene!... Til tross for at dette skal være hovedekspressveien for sykkel inn til Oslo sentrum er det syklistene som må bråbremse om det så skulle komme en bil på denne sideveien. Og at NPR melder om mange småskader - ja, jeg kan garantere at noen av de kommer fra dette krysset. De som sitter inne i bilene som kjører over fotgjengerovergangen sitter helt trygt.

2: Utkjøringen fra Bestumkilen båthavn ved Skøyen. Til tross for at dette er en utkjøring fra en båthavn så er det ikke skiltet med vikeplikt for bilene som skal ut på E18. Jeg skjønner godt at bilene som kommer ut her kan tro at de har forkjørsrett fordi det ser ut som en vei - selv om det i realiteten bare er en innkjørselsvei! De har vikeplikt, men Vegvesenet har ikke tatt seg bry med å skilte, og da er det mange biler som bare kjører ut over sykkelfeltet. Igjen: Vi snakker her om hovedekspressveien for sykkel inn til Norges hovedstad - men det er syklistene som må bråbremse fordi noen har vært inne og sjekket at presenningen ligger fint over båten deres. Syklistene er ganske enkelt ikke prioritert, og det er skapt et ekstremt farlig kryss i samme slengen. Jeg synes det sier mye om mentaliteten til de som bygger disse veiene. Senest for noen dager siden måtte jeg hugge til bremsene fordi en bil (hvit Volkswagen varevogn) kjørte rett ut foran meg.

Utkjøringen fra Bestumkilen båthavn. Her kommer de rett ut over hovedsykkelveien... :-/


Alle skal sykle - men først må vi ha gode og trygge sykkelveier!

Det som skjer i Oslo nå etter kommunevalget er at "alle" skal begynne å sykle... primært pga miljøhensyn! Det er kjempebra, men samtidig blir jeg undrende til at ikke ulykkesstatistikkene også tas med i diskusjonen. Har ingen fått med seg at det er farlig å sykle i Oslo? Jeg vil også påstå at sykkelveien fra vest heller ikke har særlig mer kapasitet slik det er bygd i dag. Som jeg påpekte da jeg skrev om skiltene langs denne løypen er den også stort sett regulert som en kombinert gang- og sykkelvei. Det er helt uholdbart om man skal tilrettelegge for en massiv økning i antall syklister på denne strekningen. Det og øke tryggheten ved å gi syklistene prioritert i farlige kryss som nevnt ovenfor.

Nå krysser jeg fingrene for at all praten om miljøet settes inn i handlingsplaner for bedre og tryggere sykkelveier. Om man kan prioritere syklistene langs slike hovedsykkelårer, og ikke bilene, samt øke kapasiteten, og regulere disse til dedikerte sykkelveier - så vil naturligvis svært mange finne fram sykkelen! Og det vil ikke bare bedre miljøet, det vil også redusere ulykkestallene på sykkel.

Det starter med bedre sykkelveier. Nå er det jammen snart på tide!

Aftenposten TV om HcK og Sagene IF Sykkel farger

$
0
0
Aftenposten TV har lagd en liten videosak (med bl.a. undertegnede) om stil og forskjellig smak av klubbfarger. Litt sånn Oslosentrumklubben med seriøse drakter og lang historikk vs champagnespruteklubben med oppmerksomhetssøkende jålefarger vinkling.

Enjoy :)

(kan hende du først må se 13 sek med reklame for å bidra til å finansiere Aftenposten TV!)






Sykkelreklame som selger mindre sykler

$
0
0
Er det noen som husker tilbake til 2012 når Mads Kaggestad var avbildet i en reklame for Giant-sykler med hårete legger?... Jeg gjør - bildet brente seg fast på netthinnen. Det var skikkelig ull-ben også. Om jeg kikker litt mer på bildet jeg har på netthinnen så står han der med Olav Tufte!... Tufte i en reklame for sykkel er vel omtrent som Kristoff i en reklame for single-scullere. Men Tufte har tilsynelatende barberte ben! Kudos... Det oppveide dessverre ikke for ullbena til Kaggis og jeg bestemte meg for ikkeå kaste meg over telefonen for å bestille en Giant.

Oppdatering: Nå har en leser av bloggen sendt meg dette bilde! Tufte hadde visstnok ikke glatte ben... tar tilbake den kudos'en! Vedlagt:

Løp og kjøp!

En annen reklame, også fra 2012, som fortsatt kan finnes på verdensveven (som terrengsykkelmagasinet kaller det) er av Philip Gilbert som først sykler rundt i mørket uten lys, for deretter å rulle ned en bakke med solbrillene innenfor hjelmstroppene i en reklame for BMC!

Dette er omtrent tilsvarende som om Christian Louboutin skulle lage pumps-reklame med tennissokker i... (nå lurer du kanskje på hva-i-all-verden Louboutin pømps er?... Google it!).

Youttube-filmen her... eller klikk her for å gå rett til hjelmstropp-delen.

Mer en 1000 ord

At han ble verdensmester noen måneder senere på denne sykkelen blir plutselig helt ubetydelig!

Og om vi hopper frem til dagens dato, og litt mer hjemlige trakter finner vi XXLs reklame for deres high-end White-sykkel - RR Interceptor. Med kjedet på lilleskiva!...

Seriøst XXL - skjerpings. Lykke til med å selge den sykkelen! Haha!



Dette går ikke mye fort


Det er kanskje slikt som skjer når man får reklamefolk som ikke kan noe om sykkel til å lage sykkelreklame.... Omtrent som når Statens Vegvesen skal bygge sykkelveier.

Drapstrusler

$
0
0
Hvordan reagerer du om noen tar et skytevåpen og fyrer av et skudd ved siden av hodet ditt for å skremme deg? Du har gjort noe de irriterer seg over og synes at dette er en riktig handling av de for at du skal skjerpe deg.


Kjørt forbi med minst mulig margin akkurat her
Kl 13:30 i dag sykler jeg sørover langs Billingstadveien i 35kmt og ligger omtrent slik jeg pleier å ligge i veibanen - ganske godt til høyre. Lite trafikk og fint vær - en flott lørdagsettermiddag. Så skvetter jeg til da bilen som kommer bakfra passerer meg så nærme at speilet bokstavelig talt stryker langs venstrearmen min. Hadde den vært bare noen centimeter nærmere ville den ha truffet armen min og jeg hadde blitt kastet i bakken. Samtidig som det skjer så ser jeg at damen i passasjersetet skvetter til selv og løfter hendene opp i været - sånn "oi, han kjørte du nærme Jan!" typ reaksjon. Som man kan se på bildet over er det en lomme akkurat her, og jeg tror jeg lå omtrent på den hvitstripete linjen. Hvorfor i all verden sjåføren skulle da sykle så ekstremt nærme kan man lure på - selv om det er et dumt sted å kjøre forbi når det kommer en midtrabatt om noen meter, så var det fortsatt plass til at han kunne ha posisjonert bilen slik at han kunne kjørt forbi med litt plass i allefall...

Nå er jeg sånn 50%-irritert - og det går jo ikke fortere enn at jeg kan ta han igjen og finne ut hva slags sjåfør dette er! Et par hundre meter lengre sør så sykler jeg forbi ham på hans venstre side da han må over en fartsdump og dunker i førerruta og gir han en viftende pekefinger - sånn"nei nei dette var ikke bra" finger. I ettertid var nok dette kanskje ikke er så lurt ettersom det åpenbart sitter en delvis utilregnelig sjåfør i en to-tonns bil. For nå kom drapstruslene: Han kommer bakfra (igjen) og gasser opp slik at han kommer i ganske høy hastighet og bremser så hardt bak meg at jeg hører piggdekkene delvis glippe i asfalten under ned-bremsingen. Ikke mer enn noen meter bak meg... Her er det ikke noe sted å sykle ut til siden - og jeg hører bare at han kommer enda en gang... ny nødbremsing rett bak. Og nå er det overhodet ikke noe problem å kjøre forbi om han ville - dette er bare for å skremme. Når han kommer rusende for tredje gang (!) så ser jeg rødt. Nå er jeg så forbannet at bare bremser selv og går av sykkelen midt i veien. Han stopper - takk og lov for det igrunn.

Så etter å ha vært centimeter for å bli kjørt ned, og deretter drapstruet tre ganger på rad av samme person, har jeg ham ansikt-til-ansikt da han har tatt ned førervinduet. Jeg skriker vel nærmest inn i øret hans ettersom jeg har overkroppen halvveis inn i bilen. Ganske ordrett sa jeg noe sånt som: "Hvordan i all verden er det du kjører? Det du driver med er livsfarlig! Enten er du senil, blind, eller så gir du bare blaffen i sikkerhet - men du burde uansett ikke hatt lappen!".... Ok. Så var kanskje ikke dette den mest rasjonelle reaksjonen... jeg skulle gjerne hatt disiplin nok til utøve en viss selvbeherskelse i en slik situasjon, men det har jeg dessverre ikke... Samtidig som jeg roper inn i bilen så går det opp for meg hva slags person dette er... Han ser faktisk litt ut som en sånn snill bestefar type. Konservativ-look i skjorte, og med gråhvitt trimmet skjedd. Jeg hadde aldri trodd om jeg så han på gaten at han var tilregnelig til å kjøre på denne livsfarlige og truende måten... Så kom konas klassiske reaksjon: "Du syklet jo ikke på sykkelstien!!"... Hva sier man til noe sånt?... Selv om hun selv skvatt til da mannen hennes nesten kjørte med ned første gang, så forsvarer hun nå mannen sins livsfarlige kjøring inkludert drapstrusler fordi jeg ikke syklet på sykkelstien!? Nå våkner også gubben til liv og sier "Jeg skal ta bilde av deg!!"og begynner å fomle frem mobiltelefonen sin. "Ja, værsågod!" sier jeg. "Ta så mange bilder du vil.". Nå er begge to i febrilsk gang med å finne fram til kamerafunksjonen på mobiltelefonene... og samtidig begynner bilkøen som har samlet seg bak de å tute. Vi står og blokkerer trafikken... Og etter litt mer gjensidig munnhuggeri skjønner jeg at dette kommer det ikke noe særlig godt ut av og sykler igjen.

Nå skulle man trodd at vi var ferdige, men da jeg nærmer meg Holmen så kommer samme duoen og sneier armen min igjen!!... "ER DET MULIG!!!!???"...  Nå henger kona ut av vinduet med mobiltelefonen for å ta bilde av meg! De var tydeligvis ikke fornøyd med de som ble tatt tidligere. For å få nærbilder så må man naturligvis kjøre så nærme som mulig. "Ta bilde av denne", sier jeg - og gir de en langfinger.

Da jeg ser de kjøre bort så går det opp for meg at det selvfølgelig er jeg som burde ta bilde!!! CF6... et eller annet er det siste jeg ser da de kjører fra meg... Herlig. Om disse bildene dukker opp noe sted igjen så finner jeg ut hvem dette er iallefall. Det er en slik situasjon som gjør at man angrer på at man ikke alltid sykler med kamera.

....

Hvorfor kjører noen slik? Kanskje det var promille med i bildet? Det hadde ikke overasket meg. Særlig den første forbikjøringen virker mistenkelig - det var egentlig bare tilfeldig at jeg ikke ble kjørt ned. Selv en sjåfør som skal "skremme" gjør det med en viss feilmargin.

Skal man politianmelde slikt? Jeg føler meg relativt sikker på at man ikke kommer noe vei dessverre. Ord-mot-ord og i dette tilfellet to mot en. Uten kamera for å dokumentere slik kjøring så tipper jeg på at det er en åpenbar henleggelses-sak. Hadde jeg blitt kjørt ned og skadet derimot - da hadde jeg nok hatt en god sak! Men de "bevisene" der er jeg ikke særlig keen på å skaffe...

Om det ikke var promille, så kan det også bare være alder. Jeg opplevde for noen år siden å bli forbikjørt svært tett av en gammel dame - og da jeg tok henne igjen i lyskrysset og åpnet døra, så viste det seg at hun ikke hadde sett meg en gang. Hun burde åpenbart ikke hatt sertifikat - og hun er nok ikke den eneste.

Dette var nok den verste situasjonen jeg har opplevd i konflikt med en bilist - og det er helt sikkert mange andre som har opplevd tilsvarende. Jeg konkluderer egentlig med at jeg skal begynne å sykle oftere med kamera. Og neste gang så skal jeg ikke provosere "gale sjåfører" ytterligere...

Ser frem mot en tur kanskje i marka i morgen. Der blir man ikke drapstruet av bilister.

Øk kapasiteten med Oslo Suffer Club i vinter!

$
0
0
I dag besøkte jeg nystartede Oslo Suffer Club som er et nytt innendørs treningstilbud for seriøse sykkelmosjonister i Oslo. Dette er et lite, men eksklusivt, treningsstudio som består av sykler på wattruller rett ved Myrens Sportssenter (ved Akerselva mellom Sagene og Torshov).

Kort om Oslo Suffer Club
Konseptet er å sykle watt-baserte innendørsøkter på vanlige landeveissykler montert på Wahoo Kickr ruller. Med opptil ti personer samtidig i salen vil det legges opp watt-baserte økter enten som konkurranser hvor man legger inn kroppsvekten sin på forhånd, eller som FTP-baserte økter, hvor det er om-og-gjøre å følge den målsatte wattbelastningen så tett som mulig. Alle i salen ser sine data på felles storskjerm i rommet!

Oslo Suffer Club er startet av fire sykkelildsjeler - og åpner opp nå i november. Neste helg skal de ha en åpen dag (lørdag 14 nov) hvor alle som er interessert i å vurdere å tegne et medlemsskap kan se og prøve dette selv. Det kan anbefales! Mer info om dette gratisarrangementet her. Ellers kan detaljert informasjon finnes på hjemmesiden her.

Startet av ildsjeler! Her Ole Martin, Mats André og Anders. (Sistemann Christopher var i USA!)

Øk VO2-max igjennom terskeltrening...
"Lange terskeldrag" har vært stikkordet til mange sterke nykommere i sykkelsirkuset de senere årene... særlig da med referanse til Lillehammer-miljøet. Suksessformelen for å øke VO2-max har vært kontrollerte watt-baserte terskeløkter med relativt lange intervaller, med treningsøkter basert på FTP ("Functional Threshold Power" - det du klarer å holde i watt om du gir 100% i én time). For eksempel, om man har FTP på 350W, så vil kanskje et eksempel på en slik økt være 12min på 330W, 12min på 340W, 12m på 350W, og 12m på 360W. Her finnes det mange ulike treninger, men nøkkelen er relativt lange drag under, rundt, og over sin FTP-terskel. Med jevne mellomrom må man da måle FTP, f.eks. igjennom en 20m makstest - for å se fremgang og tilpasse intensiteten.

Utfordringen om man ønsker å trene slik selv er at det er tungt og kan være utfordrende for motivasjonen! Har man ståldisiplin så klarer man kanskje å gjennomføre dette på egenhånd hjemme med en watt-rulle, men det er nok vesentlig lettere å gjennomføre i en felles konkurransepreget setting!

Oslo Suffer Club for den seriøse sykkelmosjonist!
Her kommer Oslo Suffer Club inn i bildet! Man sitter helt normalt på en landeveissykkel og med nøyaktig wattmåling, og man får tilpassede wattbaserte treningsøkter i en sosial og konkurransepreget fellestrening - noe som gjør det mye lettere å få gjennomført slike økter. Dette er et konsept som gjør det mulig for også seriøse mosjonister å trene på samme måte som mange proffer og semiproffer! Ganske enkelt et treningstilbud som muliggjør at man møter våren med høyere VO2max og bedre form enn om man sitter hjemme og spinner om kapp med tørketrommelen! ;-)


No sufferpain, no gain

Konseptet - hardware/software
Hardware består av Wahoo Kickr ruller og Trek landeveissykler (med hjelp fra Sørensens Sykler). De som kan dette sier at det er en av de beste watt-rullene på markedet, og den var såvidt jeg kunne bedømme veldig fin å sykle på. Føltes ganske naturlig ut i grunn.

Trek landeveissykler på Wahoo Kickr rulle
Syklene, som er ferdig-oppsatte i treningsrommet, finnes i litt forskjellige størrelser med justerbar setepinne - så de fleste vil ikke ha noe problem med å finne seg godt til rette på en av de. Det er forsåvidt teknisk mulig å bruke egen sykkel, men her vil klubben (iallefall i utgangspunktet) at medlemmene bruker de ferdige oppsatte Trek-syklene. Sikkert smart - for da er man sikre på at det fungerer smertefritt.

Når det gjelder software - så er det den egenutviklede software'en som muliggjør Oslo Suffer Club sitt unique konsept! Her har det blitt gjort en formidabel jobb med å trekke sammen dataene fra alle wattrullene og sammenstille de på storskjermen. Imponerende jobb her - stor kudos fra meg!

Eksempel på en FTP-basert intervalløkt

Min erfaring - og noen eksempler på økter
Jeg møtte tre av de fire grunderne (siste var i USA) og fikk først en omvisning av lokalene - inkl et stilrent inngangsparti og et planlagt avslappingsrom - hvor det forventes å drikke en del kaffe, sykkelrelatert small-talk, og kanskje visning av sykkelarrrangementer på TV! Fine stilrene lokaler som fortsatt er i sluttfasen med å ferdigstilles - og vi fortsatte med å se over garderoben/skifterom før vi kom til hjertet av lokalene: Treningssalen!

Anders sitter og følger med på at han tråkker nok watt!
Jeg tenkte egentlig at jeg skulle få gutta selv til å demonstrere, men det gikk ikke veldig lang tid før jeg var glad for at jeg hadde tatt med en bag med sykkelklær og sko (Shimano SPD-SL pedaler)... Skiftet raskt og var i gang selv!

Da var jeg også igang!

Vi fikk da testet to ulike type økter. Den første var å sykle konkurranse opp Grefsenkollen. Farten utregnes utifra ryttervekt, watt i tråkket, og stigningsprosent - og man ser hvem som leder utifra prikker på en stigningskurve (ikke helt ulikt Bkool-arrangementet i Oslo Fengsel jeg var med på i 2014). Her blir motstanden automatisk justert avhengig av den til-en-hver-tid gjeldene stigningsgraden på strekningen - og man må følge med og justere gir fortløpende. Det gikk nok litt fortere opp bakken enn jeg hadde syklet i real-life, men dette var motiverende nok til at jeg fikk tråkket bra til og svettet fra meg litt! Veldig artig! Her trekker Oslo Suffer Club dataene til bakken fra Strava-segmentet - så her kan de simulere hvilken som helst bakke i verden. (De er vel alle på Strava nå...) Om man vil sykle om kapp opp Alpe d'huez så er det fult mulig.

FTP-basert wattøkt i gang for Anders!

Den neste vi prøvde var en intervalløkt hvor det er om-og-gjøre å følge sin oppsatte intensitet så tett som mulig. Man ser alltid watt og intensitetssone på skjermen, og i tillegg har man en strek (som ligner på spillet Sing Star, for de som kjenner det) som det gjelder å følge. Denne økten antar jeg vil være kjerneoppsettet når man skal trene terskeløkter. Her legger man på forhånd inn sin estimerte FTP (som man også kan gjøre hos OSC i en egen økt), og treningen man er med på vil ha forhåndsprogrammerte totaløkter hvor sin egen personlige intensitet tilpasses utifra FTP. Typiske her vil da f.eks. være intervalløkt som 4x10min e.l. 


Hvem er dette for?..
Oslo Suffer Club tilbyr medlemskap fra November til April for 3000kr, hvor man kan trene så ofte som man vil (men må booke på forhånd for å sikre plass på de øktene/tidene man vil). Med det utstyret her og såpass profft og eksklusiv setting så synes jeg det er en svært konkurransedyktig pris! Bare den Kickr rulla koster vel lagt over ti tusen kroner?...

Det geniale her er nettopp å få gjennomført kvalitetsøkter i en sosial og konkurransepreget setting på en slik måte at man kontrollert får økt kapasiteten sin i løpet av vinteren på en mye "enklere" måte enn den disiplinen som kreves for å gjennomføre slike økter på egenhånd. Jeg kan ikke skjønne annet enn at dette bør være perfekt for de aller fleste sykkelmosjonister som har lyst til å øke sin grunnkapasitet i forkant av sykkelsesongen - være seg deltagere på ekspresslagene som satser på Lillehammer-Oslo etc., men også den enkelte syklist som har lyst til å øke kvalitetsnivået på innetreningen til et helt annet nivå enn det man har på tradisjonelle spinningøkter på vanlig treningsstudioer, eller som man klarer hjemme på egenhånd. Her får man et moderne watt-basert treningsopplegg tilpasset til syklister.

Alt-i-alt var dette en kjempepositiv opplevelse, og jeg håper virkelig at Oslo Suffer Club får en bra start med dette strålende delvis egenutviklede konsept. For de som lurer på om dette er noe for dem anbefaler jeg å ta turen innom neste lørdag nå de har åpen dag. Eller bare gå rett til hjemmesiden og booke medlemsskap.

Lykke til Oslo Suffer Club!


  
Viewing all 283 articles
Browse latest View live